
Joy Harjo opprettar kontakt med det som har blitt øydelagd og forsøker å finna vegar å gå vidare på der ein tek med seg noko av det som har forsvunne og samstundes skapar noko heilt anna som aldri før har vore til. Som det heiter i tittelen til eit av dikta: For me hugsar kva som hende og må fortelja det igjen slik at me kan leva. Ho fortel for å gi språk til sorga, men også for å fortsetja kampen. Kampen for ein måte å fortsetja på, kampen mot den fortsatte undertrykinga av det amerikanske urfolket. Kampen for å finna ein måte å leva som ein del av verda. Med hennar eigne ord:
Eg er minne som lever
ikkje berre eit namn
men ein innvikla del
av eit nett av rørsle
eg meiner: jord, himmel, stjerner sviv
rundt hjarta
sentrifugalt.
Oppdatert:
fredag 19. januar 2018 20.04