Nye namne- og familietradisjonar gjer at det i framtida kan bli vanskelegare å driva slektsforsking.

NPK
NPK

– Det er i dag svært store variasjonar på kva etternamn barnet får, anten det er etternamnet til mor eller far, og kombinasjonane kan vera mange, seier Torill Johnsen, leiar i slektsforskerforbundet DIS-Norge til NRK.

Ho meiner det kan bli vanskelegare å forska på slekta når kjernefamilien blir borte.

– Felles namn er på ingen måte sjølvsagt, seier ho.

I tillegg er det usikkert kva folk i framtida får innsyn i.

– I dag har vi ikkje innsyn i folketeljingar etter 1910 på grunn av hundreårsklausulen, seier Johnsen.

Ho peikar på at dei fleste har ei viss motførestelling rundt det å vita alt om kven som barn av kven.

– Det kan også vera at alle ikkje har ei like god kjensle for den tidlegare partnaren sin. Dette kan komplisera slektstrea, seier ho. (©NPK)

Oppdatert: onsdag 24. mai 2017 15.41

LES OGSÅ

ANNONSE