De som trodde tida var forbi da vi i Norge tillot industriprosjekter å rasere de verdifulle fjordene våre, burde ta seg en tur til Naustdal i Sogn og Fjordane.

Ved den lille bygda Vevring i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane vil Nordic Mining sette i gang et industriprosjekt av den gode, gamle, skitne typen. I Engebøfjellet finnes rutil, et mineral som kan brukes i fargestoffer. Dette vil Nordic Mining utvinne, skjønt det milde ordet utvinne forklarer dårlig hva planen innebærer: Store deler av Engebøfjellet må sprenges vekk for å få ut de om lag 4 prosentene med rutil som finnes der. De tusenvis av tonnene med stein som blir til overs, vil de dumpe ut i Førdefjorden. Problemet er bare at Førdefjorden er en nasjonal laksefjord, med en rekke sårbare og verdifulle arter i, og blant annet et viktig gyteområde for kysttorsk. De enorme steinmassene, et lastebillass annethvert minutt hele døgnet i 50 år, vil legge livet i fjorden dødt langt ut i dette århundret.

Akkurat det faktumet ser ikke ut til å plage Nordic Mining nevneverdig. Ei heller ser det ut til å holde særlig mange av lokalpolitikerne i Naustdal våken om natta. Tidligere denne måneden godkjente kommunestyret prosjektet, med 17 mot 4 stemmer. Heldigvis er ikke siste ord sagt i saken. Spørsmålet vil nå snart havne på miljøvernminister Erik Solheims bord. Det blir da opp til statsråden og regjeringa å avgjøre om festtalene om å ta vare på naturmangfoldet også skal følges opp med konkret handling, som faktisk innebærer å si nei til noen av de skitneste næringsinteressene i landet vårt.

Inngrepssaker som denne kan alltids forsøkes ufarliggjort. Hva betyr vel en laksefjord og noen rødlistearter fra eller til? En slik holdning er en sikker oppskrift på at naturen vi er avhengige av for ren luft, rent vann, trygg mat og livsviktige medisiner, blir spist opp bit for bit. Men i Førdefjorden står det enda mer på spill. Næringsministeren har offensivt proklamert at en av de viktige satsingsområdene for Norge i takt med at oljevirksomheten krymper, er utvinning av mineraler. Det trenger ikke seg selv ikke å være noen katastrofe. Men det betyr at presset for stygge prosjekter som i Naustdal vil øke. Og det betyr at hvordan miljømyndighetene håndterer denne enkeltsaken, vil sette en viktig presedens for hva slags miljøkostnader vil aksepterer. Utslippskravene som gruvedrift generelt er underlagt, er svakere enn de oljeindustrien opererer med.

Retro kan være kult. Men ikke når det gjelder gammeldagse, skitne industriprosjekter som aldri kan bli bærekraftige. Tida er overmoden for å satse på fornybare næringer som spiller på lag med naturen!

Oppdatert: onsdag 24. mai 2017 15.30
ANNONSE