I bakvendtland
Jens Stoltenberg tviholder fortsatt på at mer olje og gass er en klimaløsning. Statsministeren blir stadig mer ensom i sitt eget bakvendtland.
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
I bakvendt- land
Det var dystre tall Verdens Energibyrå (IEA) presenterte da de nylig la fram deres World Energy Outlook 2010. Fordi verdenslederne tar seg god tid med å komme i gang med meningsfylte tiltak for å møte klimakrisa, har det allerede blitt veldig mye dyrere å løse klimaproblemet.
Prislappen på å nå det internasjonale målet om å bremse oppvarmingen ved 2 grader, har økt med intet mindre enn 1000 milliarder dollar. Og energibyrået sier det blir stadig mer krevende å nå 2-gradersmålet, fordi den energirevolusjonen som verden trenger, fortsatt lar vente på seg.
Tøft mål
Fra før vet vi fra klimaforskningen at hvis 2-gradersmålet skal kunne nås, må 75 prosent av alle påviste reserver av olje, gass og kull bli liggende i bakken.
IEA har også tidligere påpekt at etterspørselen etter olje og gass må begynne å synke fra 2020, og at gassforbruket i Europa må reduseres fram mot 2020, dersom klimamålene skal nås.
Lord Nicholas Stern, mannen bak den anerkjente Stern-rapporten, har tydelig advart Norge mot å utvinne all petroleum vi måtte finne.
Lund og Stoltenberg i bakvendtland
Mot denne tilsynelatende overbevisende mengden fakta og fornuft, står vår egen statsminister trassig. Jens Stoltenberg insisterer fortsatt på at norsk olje og gass er en del av løsningen, ikke problemet, på klimakrisa.
Og han blir stadig mer tydelig og offensiv i argumentasjonen sin. Under sin gjesteforelesning på Blindern nylig, kunne statsministeren opplyse at avgjørelsen som skal tas om Lofoten, Vesterålen og Senja ikke har noen verdens ting å gjøre med klima.
Jens Stoltenberg lever sammen med Helge Lund i et bakvendtland hvor olje er klima, svart er grønt og galt er rett. Heldigvis blir han stadig mer ensom i denne tilværelsen.
Virkeligheten trenger seg på
Stadig flere ser det som burde være åpenbart: Vi løser ikke klimaproblemet uten å sette grenser for fossilindustrien. Samtlige ungdomspartier, utenom Unge Høyre og FpU, gjør felles sak med miljøbevegelsen om ikke bare å si nei til oljeboring i nord, men også ja til et langt lavere utvinningstempo på sokkelen generelt.
I bakvendtland går som kjent alt ting an. Men virkeligheten trenger seg på, og tida er i ferd med å løpe fra fossilindustrien og dens forsvarere.
