Katastrofesommeren

NULL

Hvis klimakrisa ikke takles, vil det kunne få hendelsene vi nå ser til å framstå som hverdagslig.

I Pakistan er 14 millioner mennesker rammet av det FN-sjef Ban Ki-Moon sier er den verste humanitære katastrofen han har sett. Tusener av de rammede er små barn. Nøden er ufattelig. Også i Kina er tusenvis døde, etter at flom har plaget store deler av landet gjennom hele sommeren. Ekstremtørken i Russland, den verste på minst 50 år, har ikke bare skapt skogbranner som tar kvelertak på Moskva. Den får dramatiske konsekvenser for russisk matproduksjon, og dermed også på matprisene verden over.

Man skal være forsiktig med å peke på helt spesifikke hendelser, og konkludere med at årsaken er global oppvarming. Men klimaforskerne er klar i deres tale: Det som nå skjer, stemmer med det klimamodellene har forutsett. Og hvis de samme modellene stemmer, vil slike hendelser kunne bli mer vanlig. Den lille pakistanske jenta som har mistet familien sin, men selv overlevd, skal forhåpentlig overleve det aller meste av dette århundret. Hva slags klima og hva slags klode er det hun risikerer å bli gammel på?

FNs klimapanel og en rekke av verdens land definerer oppvarming av kloden på over 2 grader som ”farlige klimaendringer.” Enkelte vil hevde det er et understatement. Selv med en ”moderat” høyere oppvarming på 3 grader, anslår man at flere hundretalls millioner mennesker vil trues av hungersnød, epidemier, hetebølger og flom. Ferskvannsforsyninga for opptil to milliarder mennesker står i fare. Alt dette er scenarioer som kan ligge noen få tiår fram i tid. Blir oppvarmingen enda større i vårt århundre, og nærmer seg 5 grader, ser vi en verden herjet av tørke, flom og sykdom. En av fem mennesker på jorda vil være rammet av hyppig, alvorlig flom, og tre milliarder menneskers ferskvannsforsyning trues.

Proporsjonene blir ubegripelige. Men svaret på hva konsekvensene blir, hvis ikke rike land raskt går foran og reduserer klimagassutslippene våre dramatisk, det finnes i øynene på den lille pakistanske jenta. Det er fortsatt ikke for seint. Flodbølgen av utslippsvekst og klimakatastrofer kan og må snus. Denne sommeren har vist mer enn noen gang hvor mye det haster.