Riksrevisjonen: Fleire unge bryt lova – styresmaktene har svikta

Undersøkinga Riksrevisjonen har gjort, viser at styresmaktene har svikta i det førebyggjande arbeidet, heiter det i rapporten som blir lagd fram onsdag.

– Det er nedslåande å sjå at ulike regjeringar ikkje har følgt betre opp arbeidet med førebygging. Det er kanskje det viktigaste vi gjer i kampen mot barne- og ungdomskriminalitet. Her har styresmaktene svikta, seier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen meiner det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet saman med andre relevante departement ikkje har klart å koordinere innsatsen tilstrekkeleg eller sett i gang tiltak som har snudd utviklinga med kriminalitet blant unge.

Mindre ressursar til førebygging

For politiet handlar førebygging av barne- og ungdomskriminalitet i stor grad om tillit, om å vere til stades i ungdomsmiljøa og om å byggje relasjonar.

Dette har det vorte mindre tid til, ifølgje politiet sjølv, seier Schjøtt-Pedersen.

Årsaka er det auka trusselnivået i samfunnet som gjer at politiet har mindre kapasitet til å drive førebyggjande arbeid.

– Færre ressursar tilgjengeleg betyr mindre politi ute i ungdomsmiljøa og i lokalsamfunnet der ungdommane høyrer til. Det får konsekvensar, seier Schjøtt-Pedersen.

Manglar koordinert innsats

Hovudfunna i rapporten inkluderer:

• Manglande koordinering mellom departement og utilstrekkelege tiltak for å snu den negative utviklinga.
• Politiet nedprioriterer førebyggjande arbeid på grunn av auka trusselnivå i samfunnet.
• Berre halvparten av kommunane har ein plan for førebyggjande arbeid, og rollene mellom ulike tenester er uklare.
• Mange saker som involverer barn under 15 år blir ikkje etterforska og blir lagde bort.
• Det tek for lang tid frå lovbrot blir gjort til reaksjon blir gitt, og brot på straffekrav får sjeldan konsekvensar.
• Kapasitetsmangel i ungdomsfengsel fører til at mindreårige blir plasserte saman med vaksne, i strid med FNs barnekonvensjon.

Etterforskar ikkje dei yngste

Auken i barne- og ungdomskriminalitet skjer først og fremst blant barn som er under den kriminelle lågalderen på 15 år.

– Politiet har som hovudregel også plikt til å etterforske desse, men undersøkinga viser at mange av sakene ikkje blir etterforska og at dei blir lagde bort, fortel Schjøtt-Pedersen.

Han er også kritisk til at det tek for lang tid frå unge gjer seg skuldig i lovbrot til dei får ein reaksjon.

– Ungdom og barn har ikkje tid til å vente fleire månader på ein reaksjon. Får dei ikkje ein reaksjon med ein gong, vil dei ofte halde fram ei kriminell løpebane, seier han.

Manglar hjelpetiltak

For dei som gjennomfører straff, manglar det også eigna hjelpetiltak for å snu ei negativ utvikling. I tillegg er terskelen høg for å avbryte straffa og gjere om henne, sjølv om ungdommane bryt krava i dei fleste sakene.

– Det straffar seg altså sjeldan å bryte krava for straffa. I tillegg ser vi at få av sakene til barn under 15 år blir overførte til barnevernet for vidare oppfølging, og at mekling i konfliktrådet blir lite brukt. Det kan sende uheldige signal og føre til at barn og unge kan få inntrykk av at handlingane deira ikkje får konsekvensar, seier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen meiner det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet ikkje har gjort meir for å behandle straffesakene til unge meir effektivt.

Bryt FNs barnekonvensjon

Undersøkinga viser også at kapasiteten i dei to ungdomsfengsla i Noreg er så låg at fleire mindreårige blir plasserte i fengsel saman med vaksne. I 2024 vart 55 av 78 nyinnsetjingar av unge gjorde i fengsel for vaksne, seier han.

– Det er sterkt kritikkverdig, og i strid med FNs barnekonvensjon, seier Schjøtt-Pedersen, og understrekar at «sterkt kritikkverdig» er den strengaste kritikken Riksrevisjonen kan komme med.

Undersøkinga omfattar barn og unge i aldersgruppa 12–17 år og tek for seg perioden 2019 til 2024.