FNs matvareprogram får Nobels fredspris

– I møte med pandemien har verdas matvareprogram vist ein imponerande evne til å intensivera innsatsen sin, sa leiar i Nobelkomiteen Berit Reiss-Andersen då ho annonserte vinnaren.

FNs World Food Programme (WFP) er verdas største humanitære organisasjon. Organisasjonen vart først oppretta i 1963 som eit treårig prøveprosjekt og vart utvida i 1965.

Svolt og væpna konflikt

I annonseringa understreka leiaren for Nobelkomiteen for at behovet for internasjonal solidaritet og samarbeid er viktigare enn nokosinne.

Verdas matvareprogram får fredsprisen for sin innsats for å nedkjempa svolt og arbeidet for å betra forholda for fred.

– Linken mellom svolt og væpna konflikt er ein ond sirkel. Krig og konflikt kan skapa svolt og matusikkerheit, akkurat som svolt og matusikkerheit kan skapa krig og konflikt, understreka Reiss-Andersen.

Folk ventar på matkupongar frå FNs matvareprogram i Cabo Delgado-provinsen i Mosambik, der valdelege ekstremistar har sendt over 300.000 menneske på flukt. Foto: Falume Bachir/World Food Program via AP

Kampen for berekraftmåla

I 2015 vedtok FN sine 17 berekraftmål vedtekne, og Nobelkomiteen understreka at FNs matvareprogram er eit av dei viktigaste hjelpemidla for å oppnå berekraftsmålet om å utrydda svolt, oppnå matsikkerheit og betre ernæring, og fremma berekraftig landbruk

– I fjor gav WFP hjelp til 1 million menneske i 88 land, som er offer for akutt matusikkerheit og svolt, sa Reiss-Andersen.

Ho peika på ei negativ utvikling i offer for svolt som følgje av både krig, konflikt og den pågåande koronapandemien.

Republikanske David Beasley har leia FNs matvareprogram sidan 2017. Foto: Marylandstater, Wikipedia

– Framleis mange som går til sengs svoltne

Sjef for FNs matvareprogram, David Beasley, kallar prisen ei anerkjenning av det vanskelege arbeidet dei gjer.

– Eg håpar verkeleg at denne prisen vil vekka mange i verda og få dei til å innsjå at det framleis er folk som går til sengs svoltne, seier Beasley på telefon til NRK.