Ungdom må fortsette å lede an i arbeidet for å vise at terroren har tapt.

Angrepet 22/7 var rettet mot ungdom, på en sommerleir med engasjement, fotball og bading. Derfor har nok ungdom av alle typer følt seg berørt, noe som har ført til at ungdom har vært avgjørende i å definere vår respons som samfunn; fra de massive rosetogene 25. juli til den nære omtanken og samholdet i organisasjoner, vennegjenger eller familier. Det er med utgangspunkt i det aller grusomste at vi som samfunn og som medmennesker mobiliserer det vakreste som finnes av samhold, solidaritet og nestekjærlighet. Etter bevegelsen som reiste seg 25. juli kan det åpne, deltakende demokratiet vårt synes tryggere forankret enn noensinne. Men arbeidet for demokratiet fortsetter hver eneste dag framover, og folkestyret trenger at ungdom fortsatt leder an.

Den første prøvesteinen kommer ved kommunevalget i høst. Meningsmålinger tyder på at opp mot 80 prosent av de stemmeberettigede planlegger å stemme ved valget. En kraftig økning i valgoppslutningen vil være en av de raskeste og mest effektive tiltakene for å virkeliggjøre løftet om mer demokrati som svar på terror. Fra før vet vi at særlig ungdom i altfor liten grad møter opp i valglokalene ved kommunevalg. Klarer vi å snu dette bildet nå? I år gjennomføres det også i en del kommuner forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer. Det gir flere ungdommer en mulighet og et ansvar for å være med å slå ring om demokratiet.

Natur og Ungdom skal gjøre vårt. Vi vet at ungdom er de som er mest bekymret over miljøproblemene, og har det største engasjementet for å løse dem. Det handler om et engasjement både for egen framtid, for kommende generasjoner, og for verdens fattigste og mest sårbare. Det handler om solidaritet. Solidaritet med de som ikke har tilgang på ren luft, mat og natur. Solidaritet med de som i dag og framover får kjenne konsekvensene av klimaendringene på kroppen.

Så Natur og Ungdom skal gjøre vårt for å få ungdom til stemmelokalene, og for at både ung og voksen lar miljøet være avgjørende når de stemmer. Fordi vi vet at de fleste miljøproblemer er lokale, og de har lokale løsninger. Det er avgjørende at landets kommunestyrer og ordførere blir med på klimadugnaden. De lokale folkevalgte som tar plass i høst, skal styre kommunene og fylkene våre fram til 2015. Det er det samme året som FNs klimapanel sier utslippene i rike land må begynne å gå ned, hvis dramatiske klimaendringer skal kunne unngås. Lokalpolitikere har mer makt over miljøpolitikken enn mange tror – antakelig også mer enn de selv tror.

Å slå ring om demokratiet handler likevel om mer enn å bruke stemmeretten annethvert år. Det handler om å tro på noe og å kjempe for det. Medlemsveksten vi nå ser i partier, ungdomspartier og organisasjoner viser at mange har skjønt det. Mer demokrati må også handle om mer deltakelse i både parlamentarisk og utenomparlamentarisk politisk arbeid. Slik bygger vi et bolverk av engasjement og troverdighet rundt folkestyret vårt. Utøya-generasjonen med ungdom har fått et tydelig oppdrag. Så langt har de bestått prøven. Jeg tror deres beste dager fortsatt er i vente.

Oppdatert: onsdag 24. mai 2017 15.31
ANNONSE