– Dra til Tyskland

Framtida
Publisert
Oppdatert 24.05.2017 15:05

info

Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.

– Det er utruleg viktig at studentane reiser på utveksling, og spesielt til Tyskland, sa statsråden for forsking og høgare utdanning då ho for første gonge vitja Berlin i offisielt oppdrag i forrige veke.

Trass i at Tyskland er eit av Noregs viktigaste samarbeidsland, har talet på studentar som utvekslar til landet heldt seg på eit stabilt lågt nivå dei siste fem åra. I snitt har 234 norske studentar per år reist til landet. Samstundes utveksla 982 tyske studentar til Noreg i 2010, ein auke på 48 prosent sidan 2005.

Dette er tal som bekymrar Aasland.

– Då eg vitja studentar ved Humboldt i Berlin og i Potsdam, var det mange av dei som snakka flytande skandinavisk, og som var veldig interessert i Noreg og norsk kultur. Men mange fleire norske studentar enn i dag bør òg reise den andre vegen, seier ho.

Men helst ut av Europa
Det utløyste stor debatt i fjor sommar då statsråden uttalte at ho ynskte norske studentar til utlandet og til distrikta. I tillegg til å få fleire til Tyskland, vil ho nå ideelt sett ha studentane heilt ut av Europa.

– Fleire studentar bør reise til komande økonomiar som Latin-Amerika, India og Russland, for ikkje å snakke om Brasil. Dette er viktige land for oss, seier Aasland.

Treng meir enn engelsk
Hovudvekten av norske studentar i utlandet er no ved universitet i Storbritannia, Australia og USA. Men Aasland meiner det er prekært at studentane må lære seg andre språk enn berre engelsk.

– Noreg er eit lite land som er avhengig av landa rundt oss. Difor treng vi fleire med språkkunnskapar, men òg med kunnskapar om kultur og fag i desse landa. Det er òg viktig for studentane sine jobbhøve, seier ho.

Rektorstøtte
Statsråden får støtte av rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

Ikkje berre uttrykkjer Ottersen uro over at den engelske dominansen i akademia har vorte for stor, han meiner òg at manglande framandspråkkunnskap blant nordmenn kan bidra til å redusere Noregs evne til å konkurrere internasjonalt. Han vil difor at universitetet går aktivt inn for å sørgje for at fleire komande studentar vel å studere språk i kombinasjon med andre fag.

– Vi må prøve å påverke profila til studentane i større grad enn det vi har gjort. I det siste har vi fokusert veldig på læraryrket og realfaga, men har kanskje gløymt språkfaga, seier Ottersen.

I likskap med statsråd Tora Aasland meiner Ottersen at det tyske språket er spesielt viktig.

– Tysk er eit av dei viktigaste kulturspråka etter meininga mi. Men beklagelegvis har det vore for lite trykk på det. Engelsk har fått dominere for mykje.

LES SAKA PÅ UNIVERSITAS (på bokmål)!