Søvn styrkar minne og læring
Lyst til å maksimere læringskapasiteten? Sov meir.
Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.
Det er frå ein rapport som studerte korleis soving og tid på dagen påverka læring og minne.
Denne siste forskinga er tyder på at soving bidreg til å styrkje evna vår til å lære nye ting og til å konvertere ny læring til langsiktig minne.
I denne studien vart 207 studentar som sov regelmessig i minst seks timar per natt tildelt to ulike sett med ordpar. Éit sett av ordpara var relatert semantisk, dei andre besto av urelaterte ord. Skilnaden er viktig. Typen læring involvert i å hugse urelaterte ord er annleis enn for par som er relatert, og inneber danne nye samanhengar, eigentleg må ein skape eit nytt tilhøve i tankane mellom desse orda som elles er urelatert.
Studentane vart bede om å studere ordpara på éit av to tidspunkt: ni om morgonen eller ni om kvelden. Etter ein innleiande studieperiode for å lære dei to ordpara, vart elevane testa på ny etter 30 minutt og deretter etter 12 timar, og ein siste gong etter 24 timar. Dei studentane som gjorde dette på kvelden sovna for natta relativt snart etter den første studieperioden. Studentane på dagen, derimot, var vakne ein normal dag før dei gjekk til seng som vanleg om kvelden.
Dette gjorde forskarane å vurdere kva tid på dagen hadde å seie for læringsevna. Det gjorde det òg mogleg for dei å undersøkje korleis nærleik søvn til læring kan ha ein innverknad.
Dei fann at klokkeslett hadde inga effekt på yting og første minnet (på 30 minuttsprøven). Dette gjaldt for begge typar ord par. Etter 12 timar var minnet betre etter å ha sove ei natt enn for dei som tilbrakte dagen vaken, og etter 24 timar fann forskarane at elevar som sov kort tid etter kunne hugse betre kva dei lærte enn dei som gjorde læringa etterfulgt av ein dag vakne før dei sov.
Les òg: Før sov vi to gonger kvar natt
Dei ulike typane ordpar – og dei to typane tenkjing dei kravde – klarte seg ulikt avhengig av svevn. Relaterte ordpar vart ikkje påverka av kor snart sovinga kom, men dei urelaterte ordpara – den typen som krev nye assosiasjonar – var det ei sterk effekt for studentar som sov like etter enn for dei som var vaken heile dagen.
Desse resultata indikerer at søvn er mest nyttig å minne når det skjer snart etter å lære nye ting. Soving ser ut til å ha ein stabiliserande effekt på nyleg lært informasjon ved at han blir lagt til langtidsminnet og ryddar vegen for nye opplysningar som skal handsamast.
Denne siste forskinga blir ein serie av nylege gjennombrot i forsking på soving og kor godt ein hugsar.
Les rapporten her
