Skuleborn lærer mindre når læraren kjeftar

Arnt Olav Foseide
Publisert
Oppdatert 24.05.2017 15:05

info

Denne artikkelen er eldre enn 1 år gamal. Det betyr at noko av informasjonen kan vere utdatert.

Kjefting lite lønsamt

Forskinga til Louise K. Nielsen syner at elevane ikkje opplever det som skjenn når læraren hevar stemmen og spør ein individuell student eller heile klassa om ro. Læraren må vere faktisk sint for at det skal opplevast som skjenn.

I intervju med elevar i femte klassa ser ein kva det tyder for dei når læraren skjeller ut medelevar.

Det viser seg at det har ein negativ innverknad på mange av elevane.

Fleire sa at dei torde ikkje spørje læraren om hjelp eller nokon finger opp resten av timen, sjølv om dei ikkje har vorte kjefta på sjølv.

Gjer det vanskeleg å konsentrere seg
Studentar i femte klasse sa til dømes:

– du føler deg litt redd.

– du er litt redd for å rekke opp handa og spørje.

– Nokre gonger tør eg ikkje, til dømes, seie «eg forstår det ikkje», fordi nokre gonger er ho berre veldig sint.

Elevane fryktar at læraren blir surare, og dei finn det vanskeleg å konsentrere seg om det faglege innhaldet i timen, fordi dei til dømes er opptekne med å tenkja på kvifor læraren er så sint.

Nokre born fekk ei kjensle av frykt ved resten av skuledagen fordi dei tenkjer på det som var ubehageleg.

Urolege elevar blir ofte hekta av
Lærarkjefting kan sjølvsagt ha ein innverknad på læringsprosessen til eleven, om studenten ikkje tør å spørje om hjelp for kva han eller ho ikkje forstår i klassa.

Men dette kan syne seg å bli eit problem for læringsmiljøet i heile klassa.

Uro i ei klasse er ofte årsaka elevar som ikkje klarar å følgje med, noko som sjølvsagt blir verre om studenten ikkje tør å be om hjelp.

Ein gut fortel at han forstyrrar undervisinga om han heng etter, men at læraren held fram med å snakke vidare.

Så han mistar konsentrasjonen  og finn det umogleg å kome attende inn i stoffet, sjølv om han prøvar, fordi han har gått glipp av mykje, og om han må arbeide sjølvstendig eller i ei gruppe, forstyrrar han dei andre fordi han ikkje veit kva han skal gjere.

Les òg: Treng flinke lærarar

Kjefting er ein upassande strategi
Ein lærar skildrar i eit intervju at det er desse som slår henne når ein student er forstyrrande fordi det genererer alle dei andre studentane. Ho sa:

– Det er faktisk nokre gonger respekt for resten av gruppa som faktisk gjer at ein fortel ein student at no er det rett og slett nok, no må du stoppe. Og så kan dei høyre at ein meiner det.

Men ynskjet til læraren om å hjelpe dei andre og skape eit godt læringsmiljø med kjefting kan ha motsett effekt.

For om mange av dei andre elevane i klassa blir påverka så negativt av skjenna til læraren at dei ikkje tør be om hjelp resten av timen, bremsar læringsprosessane deira.

Snakk roleg
Mange elevar vil at læraren skal bidra til at det er arbeidsro i klassa, men dei vil at læraren skal be om ro roleg i staden for å rope, og at læraren fortel elevane kva dei skal gjere i staden for å peike ut kva dei ikkje skal gjere.

– Eg prøver heile tida å sjå om det er noko eg er skuld i, og nokre gonger kan eg fort seie: "Det er ikkje meg, dette." Så prøvar eg òg å sjå: 'Vel, kva gjorde Anton i dag – kva treng han? Har berre eit behov for å kome fram og gjere klart at han er der, og at eg har sett han, eller har eit behov for å vere klovnen til klassa ein augneblunk? Eg finn faktisk ikkje at Anton er problematisk, det gjer eg ikkje. Eg veit at nokre andre gjer det. Som med Jesper har han sinnssjukt mykje på hjartet, og det er silk eg tenkjer om han, seier ein av lærarane i rapporten som elevane er einige i at aldri blir sint.

Utskjelling hindrar dialog
Mimi Bjerkestrand, leiar av Utdanningsforbundet, er einig i at utskjelling av vanskelege elevar ikkje er bra:

– Utskjelling verkar sjeldan bra fordi det berre gjer det vanskelegare å få kontakt og kome i dialog med den som gir læraren grunn til å reagere. Det er dessutan særleg uheldig for lærarar å reagere på den måten fordi god kommunikasjon er ein viktig del av lærarkompetansen. Men sjølvsagt, lærarar kan óg provoserast så sterkt at dei uttalar seg på måtar som oppfattast som utskjelling. Ein må ikkje gløyme at vurderinga av kva som oppfattast som utskjelling, varierer mellom elevar på grunnlag av subjektive oppfatningar, seier ho til Framtida.

Kva er alternativet til utskjelling, om elevar er bråkete og vanskelege i ein klasse?

– Det er mange alternativ. Kva som er det rette alternativet kjem som så mange andre store og små avgjerder i læraryrket an på situasjonen, kor godt læraren kjenner elevane og kva for bråk og forstyrring det er snakk om. Ein strategi som ofte verkar er å avslutte undervisninga til eleven har roa seg. Slik markerer ein at bråket først og fremst går ut over dei andre elevane. Mange elevar som bråkar vil nemleg at bråket skal oppfattast å vere retta mot læraren, avsluttar Bjerkestrand.